GÅRDSHISTORIE


Amblegård ligger i Kaupanger. Navnet Kaupanger skriver seg fra viking tiden og er betegnelse på en liten by eller markedsplass. Kaupanger er også navnet på kirkesognet under hovedkirken i Sogndal. Stavkirken er bygget rundt 1190. Navnet Amble (Amle, Amla) er eldre enn Kaupanger. På gammelnorsk var navnet ”Anbladir”. Det er tolket som to blad som peker mot hverandre, og kan henspille på de to nesene (Amlaneset og Kaupangsneset) ved inngangen til bukten, jamfør betydningen ”anføttes”. Det er gjort flere funn i Amla fra steinalderen, blant andre noen sjeldne øksetyper. Fra eldre jernalder har vi en runestein- Amla-steinen. Det er trolig en gravstein, og innskriften er tolket som: ”her hviler bueskytteren” Fra vikingtiden er det gjort 17 funn. Av funn som skiller seg ut, er et par vakre stigbøyler av jern med innlagt kobbertråd, og en liten bronsespenne dekorert i Jellingstil. Gården var delt i tre bruksenheter i middelalderen, Øvrejorden, Midtjorden og Lillejorden. Vi kan følge eierhistorien tilbake til omkring 1400. Området rundt Amlabukti har noe av den beste og lettest tilgjengelige furuskogen på hele Vestlandet. Trevirke har vært utnyttet til brenning av tjære, og til å smi jern i større omfang. Det har ganske sikkert også blitt levert tømmer til husbygging og båtbygging, selv om det ikke er spor av dette i dag. Etter at vannsagene kom til Norge i midten av 1500-tallet ble det kamp om retten til å utnytte skogen og vannrettene i vassdragene. I 1586 ble Amble kjøpt av fogden Bernt Guttormsønn og Euphemia Andersdatter. Deres etterkommere drev sagbruksdrift til omkring 1650. I 1690 kjøpte sorenskriver Gert Heiberg og Sophie Christensdatter en del av Amble og bygget hovedhuset som fremdeles står på gården. Deres datter Mette Marie Heiberg og hennes mann Melchior Falck kjøpet til to andre gårder, og det utgjør Amble gård som den er i dag.Amble gård har vært i den samme slekten siden 1690. Driften har vært allsidig, med skog og sagbruk som det viktigste. Fra rundt 1650 ble det opprettet en rekke husmannsplasser. Plassene var små gårdsbruk som brukerne betalte leie for med å arbeide på hovedbruket. Rundt 1950 ble husmannsplassene solgt som 7-8 småbruk og noen tomtebruk, mens 3 bruk ble lagt inn under hovedbruket. I 1944 fikk grenda elektrisk strøm, og frem til da var sagbruket drevet med vannkraft. I 1950 ble sagbruket bygget om til sirkelsagbruk. Etter ca. 1980 har sagen vært bare gårdssag, og den ble lagt ned i 2000. I 1938 startet utbygging av skogsbilvegene og det er nå rundt 40km med skogsbilveier. Driften på gården har altid vært allsidig med jordbruk, husdyrhold, fruktdyrking og gartneridrift. I 1995 startet vi med utleie av hus og har nå 7 hus med til sammen 53 senger til utleie.

Museene

Hans Knagenhjelm Heiberg (1832-1897) overtok Amble gård i 1850 og begynte sitt museumsarbeid samme år. Han stiftet ”Det Heibergske Museum” i 1862. Samlingene bestod av gamle familieportretter og ”minnetegn” fra forfedrene. Han samlet også på oldsaker som han fant på gården; mineraler, fugleegg, avtrykk av segl og en rekke andre ting. Han hadde også en stor boksamling. Samlingene fikk rom i hovedhuset, i ”galleriet” og på mørke korridorer og kott. 1850 plantet han tre bøketrær (hvor to står igjen ved Kårhuset) og kalte dem Christies Minde til minne om stortingspresident Wilhelm Christie (1778-1849). Christie stiftet Bergens Museum i 1825. Hans Heiberg førte nøyaktige protokoller og kartotek over samlingene. Sønnen Gert Falch Heiberg (1871-1944) overtok gården i 1897, og fortsatte med farens museumsarbeid. Han utvidet interessefeltet, og begynte å samle kulturhistoriske gjenstander. Etter hvert begyndte han å samle på håndverk og jordbruksredskap, og bygget den store museumsbygningen i 1905. Bygningen står fremdeles på gården. I 1909 gav han bort samlingene til foreningen ”Historielaget for Sogn” som han var med å stifte. Museet fikk navnet De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum. I 1984 ble de store samlingene flyttet til en bedre beliggenhet på Vestreim. Den gamle museumsbygningen fra 1905 rommer museet til Hans Knagenhjelm Heiberg.

Les mer om museet på De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum sine hjemmesider.

 

© Copyright - Designed by Pexeto